Eva Steinkjers Puslespill

Hjelper deg til å se flere muligheter

HVA ER HØYSENSITIVITET? ER DU ELLER BARNET DITT KANSKJE DET?

I følge forskning er noen mennesker mer mottakelige for ytre og indre inntrykk enn andre. Amerikanske Elaine D Aron er en pioner innen dette feltet.  Nyere kunnskap og faglig interesse fremhever de positive konsekvensene av dette medfødte karaktertrekket, som tidligere ble sett på som medfødt sårbarhet.  

For å gjenkjenne og finne ut om du eller barnet ditt har dette karaktertrekket, finns det en enkel selvtest, som dere kan søke opp på blant annet hjemmesiden til Foreningen for høysensitive i Norge.

Huskeregelen under viser essensen i karaktertrekket.

D -Dybdebearbeiding. Evne til å reflektere og bearbeide inntrykk på en dyp måte. Når ting er forstått, sitter som regel kunnskapen godt.

O- Overstimulering. Kan lett blir overstimulert, av både positive og negative inntrykk. Lurt å lære seg å forebygge og bli kjent med eget eller barnets metningspunkt.

E- Empati. Emosjoner. Lett tilgang til egne følelser, Reagerer sterkere med både gode og ubehagelige følelser. Kan lett sette seg inn i andres følelser.

S- Sansevar for subtile detaljer.

Alle disse kjennetegnene kommer av stor mottakelighet (som en parabolantenne). Med nok tid, aksept og omtanke for det sensitive sinnelaget, vil du og barnet ditt høyst sannsynlig utvikle dere og bli tilfredse mennesker, som sjelden kjeder dere. Dessuten: EN GOD NYHET: Den medfødte mottakeligheten gjør at du også lettere kan nyttiggjøre deg veiledning. Så ikke nøl med å spørre om hjelp og råd når du strever med noe. Det vil hjelpe deg.


Selvutvikling, veiledning og terapi for mennesker med høy sensitivitet

Er det slik at selvutvikling og terapi er nødvendig for alle mennesker med høy sensitivitet?

-Ikke nødvendigvis. Men gjerne.

Elaine N Aron har gjennom sitt arbeide med høysensitive, funnet fem punkter som kan være nyttige for mennesker som gjenkjenner seg i dette karaktertrekket:

  1. Forståelse av hva høysensitivitet handler om.
  2. Tilpasse livet til karaktertrekket.
  3. Hele sårene fra barndommen.
  4. Møte andre høysensitive.
  5. Nyskrive sin egen historie (ut fra et friskhetsperspektiv).

Det er mulig å lese om karaktertrekket, lese hva andre deler av sine erfaringer, reflektere over seg selv på egen hånd og skrive sin egen historie uten å samarbeide med en coach eller terapeut. Men det gir mange fordeler å samarbeide med en kyndig person på tomannshånd eller i en utviklingsgruppe, tilpasset høysensitiviteten. I rapporten ”Æ e itj rar lell” forteller kursdeltakerne at det å møte andre var viktigst for dem. Det å høre at andre tenker som dem, opplever verden litt likt, å kunne kjenne kontakt med en annen på en dyp måte, kanskje uten å trenge å si så mye, kjentes godt. Det bidrar til normalisering, og gir en ny følelse av stolthet over å være seg selv, istedenfor å være nødt til å forandre seg eller tilpasse seg andres forventninger. En skolert gruppeleder/terapeut kan lede prosessen og åpne et trygt rom, slik at deltakerne kan dele mest mulig av hvem de egentlig er.

Trond Haukedal sier på generelt grunnlag at selvutvikling og utforskning av ”hvem er jeg egentlig”, er nødvendig for alle med høy sensitivitet. Dette forklarer og begrunner han ut fra kjensgjerningen at mennesker med ”store parabolantenner” tar inn så mye av omgivelsene at det kan være lett å ”miste seg selv”. Behovet for å strukturere, reflektere og bearbeide er stort, og av og til nødvendig å gjøre sammen med en fagperson, med taushetsplikt og for å skape modeller for senere, indre dialoger. Høysensitive er ofte gode lyttere, som igjen kan føre til at mange inntrykk mottas uten at de blir prosessert godt nok. Da er det fare for å bli overstimulert og tappet for energi. En måte å oppnå balanse i samtaler og unngå overstimulering i sosiale relasjoner på, er å si fra og uttrykke seg selv i tide. Dette er ikke lett, om inntrykkene kommer fort og er mange på en gang.

To eksempler:

1.

Per på 22 år forteller at han aldri har kranglet. Han visste at han alltid kom til å tape en krangel, med for eksempel en kamerat. Hvorfor? Per forklarer dynamikken. Som høysensitiv trenger han lenger tid på å høre og forstå hva som skjer. Han erfarer tidlig i livet at han ikke rekker å svare før kameraten kommer med neste utspill. Han vet at han ikke har noen sjanse til å balansere, han vil bli taperen uansett. For å møte dette har han utviklet blidgjøreren i seg. Innimellom er han klovnen som får andre til le. Per har ikke lyst til å forbli den snevre rollen som klovn. Nå trenger han å øve seg på å sette grenser. Dette er ikke lett å utvikle alene. Han deltar derfor i utviklingsgrupper og på andre arrangement for høysensitive. Da lærer han både om både seg selv og andre.

2.

Siri forteller at hun begynner å oppdage sammenheng mellom sin travle livsstil og kveldskranglingen med kjæresten. Etter mange hendelser som hun ikke liker utfallet av, begynner hun å legge merke til et mønster. En kveld reflekterer hun over dagen sin: hun har vært på skolen, stakk innom ei venninne på vei til jobb, lager middag til sin mamma, som er på besøk, og trekker seg tidlig tilbake til senga. Da ser hun bildet: Venninna hun stakk innom var veldig stressa. Dette smitter over. Når hun så kommer på jobben, hvor hun er forholdsvis ny og derfor litt usikker på seg selv, kjenner hun at hun reagerer ekstra sterkt og blir veldig sårbar for tilbakemeldinger som hun opplever som kritikk. Alt dette skjønner hun ikke før etterpå, etter at hun har møtt kjæresten til kvelds, de er begge overstimulerte og sårbare og en krangel oppstår ofte ut fra bagateller. Selvfølelsen svekkes. Forholdet sliter og en ond sirkel er i gang.

En travel hverdag og et høysensitivt sinn, kan være krevende å balansere. Hjelp til å strukturere tanker og refleksjoner, kan bidra til klarhet og samtidig bevare en god selvfølelse. Ingen liker seg selv som kranglende og overstimulert når kvelden lister seg på tå. Trening i å forebygge, øve på grensesetting og balansere nervesystemet er lett i teorien, men det kan være nødvendig å søke hjelp, og det er slett ikke et tegn på svakhet eller nederlag. Det ligger mye læring i det felles menneskelige, som ligger i all god selvutvikling. Forhåpentligvis vil økt selvforståelse også bidra til bedre balanse i relasjoner, der sensitiviteten av og til er ujevnt fordelt.

Kilder:

Aron, Elaine N (2013): Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke. Cappelen Damm.

Aron, Elaine N (2015): Særlig sensitive og kjærligheten. Cappelen Damm.

Haukedal, Trond (2014): Boken om høysensitivitet. Trond Haukedal Forlag.

Møberg, Susanne (2013): ER DU OGSÅ HØYSENSITIV? Spartacus

Møberg, Susanne (2013): MINDFULNESS FOR HØYSENSITIVE. Spartacus

Steinkjer, Eva (2013): Æ e itj rar lell. Rapport. NIKUT.

Svatun, Birte (2017): HØYSENSITIVE BARN I BARNEHAGEN OG HJEMME. Kommuneforlaget.


Lise og Martin August. Hjemmeside med gode nyhetsbrev som sendes ut jevnlig. www.sensitive.dk